Fridager i mai Mai er en måned mange synes er årets vakreste. Mai er nesten sommer. Og mai er fridager: 1. mai, 17. mai og Kristi himmelfartsdag. Disse er omfattet av ulike regelverk. 1. og 17. mai 1. og 17. mai er høytidsdager og reguleres av lov om 1. og 17. mai. Det fremgår av lovens § 1, at disse dagene er «høgtidsdager og skal være jamstelt med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller helligdagsfreden». Loven bygger dermed på en tanke om at det ikke er grunn til å gi 1. og 17. mai et kirkelig preg, men at arbeidet bør hvile på samme måte som for søndager og vanlige helgedager. Dagene før 1. og 17. mai regnes som vanlige virkedager, med mindre de faller på en lørdag eller annen helgedag. Arbeid som etter gjeldende rett ikke kan holdes i gang på søndager, skal på disse dagene avsluttes senest kl. 22. Dette gjelder ikke arbeid ved faste utsalgssteder. Har arbeidstaker krav på lønn for 1. og 17. mai? Selv om 1. og 17. mai er høytidsdager, skal arbeidsgiver betale full lønn hvis disse dagene faller vanlige virkedager. Dette selv om bedriften holder stengt. Betingelsen er at arbeidstaker enten har vært ansatt i sammenheng de siste 30 dagene før høytidsdagen, eller at arbeidsforholdet i seg selv er av minst 30 dagers varighet. Dersom arbeidstakeren har fast månedslønn, skal vedkommende få utbetalt full månedslønn. Har arbeidstaker timelønn, skal lønnsberegningen ta utgangspunkt i hva vedkommende hadde fått utbetalt for arbeid på en vanlig virkedag. Arbeidstaker har derimot ikke krav på lønn dersom dagene faller på søndager eller andre helgedager. Arbeidstakere som må arbeide 1. og 17. mai skal ha lønnstillegg. Dette lønnstillegget skal svare til det han eller hun etter avtale eller regulativ (typisk arbeidsavtale eller tariffavtale) skal ha på søndager. Om ingenting er avtalt skal lønnstillegget være på minst 50 %. Altså: Full lønn dersom 1. og 17. mai faller på en vanlig virkedag og arbeidsforholdet strekker seg over minst 30 dager, samt et lønnstillegg for arbeidstakere som må arbeide på disse dagene. Kristi himmelfartsdag (30. mai 2019) Kristi himmelfartsdag er en helligdag omfattet av lov om helligdager og helligdagsfred. Helligdagsordningen har en religiøs og sosial oppgave, og består av tre elementer. For det første skal det gudstjenstlige livet vernes. Det fremgår nemlig av loven at gudstjenester som finner sted ved kirke eller gudstjenested mens helligdagsfreden varer, ikke skal forstyrres med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet. Ordet «unødig» markerer at virksomheten må være av en slik art at den faktisk forstyrrer gudstjenesten eller samlingen. Ordet tilsier også at normal ferdsel og virksomhet som ikke kan utsettes eller legges til annet sted, ikke rammes av forbudet. Med «kirke» menes en bygning som er godkjent som kirke eller har vært kirke fra gammelt av, og med «gudstjenestested» forstås en bygning eller et lokale som er innredet for, eller på annen måte klart beregnet på, gudstjenstlig bruk. Private hjem eller andre lokaler som til vanlig tjener andre formål, faller dermed utenfor. For det andre skal den alminnelige freden vernes. Det betyr at det på helligdager skal det være rolig fra kl. 00 til kl. 24. Helligdagsfreden gjelder dermed hele døgnet og skal ikke forstyrres med såkalt «utilbørlig» larm. Vernet om den alminnelige freden består altså i et støyforbud. Det skal stort sett mye til for å karakterisere en larmende virksomhet som utilbørlig, men eksempelvis vil bruk av motorgressklipper og motorsag i bolig- og hyttestrøk etter omstendighetene kunne omfattes. For det tredje skal høytidens ro og verdighet vernes. På helligdager er det mellom kl. 6 og kl. 13 ikke tillatt å arrangere eller holde offentlige arrangementer eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner. Arrangementet regnes som offentlig når det er tilgjengelig for alle, for en ubegrenset krets av personer eller for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Det er uten betydning om det betales inngangspenger eller hvor arrangementet holdes. Imidlertid gjøres det unntak for enkelte arrangementer, eksempelvis arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn og arrangementer på 1. og 17. mai. Faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal som hovedregel holde stengt. Vær oppmerksom på at overtredelse av reglene i helligdagsfredloven kan straffes med bøter. Har arbeidstaker krav på lønn for Kristi himmelfartsdag? Utgangspunktet i norsk rett er at det ikke skal arbeides på helligdager. Da skal det heller ikke utbetales lønn. Det gjøres imidlertid unntak for arbeidstakere med månedslønn, da disse mottar fast avtalt lønn hver måned uavhengig av antall helligdager det er i måneden. Forlengelse av ferietid Etter ferieloven omfatter ferietiden kun virkedager. Ettersom 1. og 17. mai er lovbestemte høytidsdager, skal ferien forlenges med én dag for hver slik høytidsdag som faller i ferien. Det skal betales lønn til arbeidstaker ved fravær på disse dagene grunnet ferie. Også ved helligdager forlenges ferien med én dag for hver helligdag som faller i ferien